Oppvaskpropper er viktigere enn bevissthet om vannmangel
På en campingplass i et varmt Europa preget av vannmangel fikk jeg øye på et oppslag som minnet meg om at det ikke er nok å gjøre folk oppmerksomme på et problem – dersom systemene rundt dem ikke støtter ønsket atferd.
«Every drop counts», står det med store bokstaver ved oppvaskplassen. Et budskap vi denne sommeren har blitt minnet om gjennom nyhetsbilder av skogbranner og uttørkede elver.
Videre oppfordrer oppslaget gjestene til å ta korte, forfriskende dusjer og ikke la vannet renne når de pusser tennene eller vasker opp.
Klokt. Konstruktivt.
Dessverre gjorde ikke denne ellers utmerkede campingplassen særlig mye for å gjøre det enklere å følge rådene:
• Dusjene slår seg ikke av automatisk. De fortsetter å renne helt til du – eller noen andre – skrur dem av, og du kan bruke så mye varmtvann du ønsker.
Hvorfor ikke hente fram igjen de gamle svenske betalingsdusjene, der du betaler for hvert minutt med varmtvann? Og selvfølgelig installere en knapp som automatisk stenger vannet.
• Det samme gjaldt servantene. Oppfordringen om å «ikke la vannet renne» mister litt av kraften når vannet faktisk fortsetter å renne helt til noen skrur det av.
• Og oppvaskkumene manglet propp. Resultatet blir mye oppvask under rennende vann, selv om alle vet at hver eneste dråpe teller.
Jeg la riktignok merke til et par campinggjester som virkelig tok budskapet om at hver dråpe teller på alvor. De verken skylte ned eller vasket hendene etter toalettbesøket. Om det skyldtes oppslaget eller gamle vaner, er derimot uklart...
Samme budskap – nytt system
Det er lett å forstå at en hyggelig firestjerners campingplass ønsker å tilby gjestene rikelig med drikkevann, og heller appellere til deres egen dømmekraft for å redusere vannforbruket.
Men man kunne like gjerne tenke seg et oppslag som forklarte tiltakene slik:
Hos oss stenges vannet automatisk, varmtvannet er regulert, og alle oppvaskkummer har propp – fordi hver dråpe teller.
Jeg tror et slikt oppslag ville skapt minst like stor bevissthet. Forskjellen er at systemet deretter ville sørget for det meste av den bærekraftige vannbruken.
Slike ferieopplevelser er også noe jeg tar med meg tilbake til jobben.
Vi som jobber med å øke bevisstheten rundt viktige temaer, bør oftere utfordre organisasjoner på hvor enkelt det faktisk er for medarbeiderne å gjøre det riktige.
Hva er virksomhetens manuelle vannkraner eller manglende oppvaskpropper?
Hvor godt støtter organisasjonens systemer og prosesser det som står i interne retningslinjer eller eksterne krav?
Økt bevissthet alene er ikke nok.
Det må være enkelt å gjøre det riktige.
En ansatt som har tilgang til en passordadministrator, kommer neppe til å bruke «Sommer2026!» som passord. Og selv en campinggjest som ikke bryr seg særlig, bruker mindre vann dersom det stenges automatisk.
.jpg)